To år senere har Silverlight kommet med versjon 3.0, og interessen er langsomt i ferd med å våkne. TV2 Sumo benytter Silverlight til å streame TV i høy kvalitet over nettet, og det dukker oftere opp forespørsler om Silverlight i kundesammenhenger. Vi i Eyego følger denne utviklingen med stor interesse, dels fordi det alltid er spennende med ny teknologi, men også fordi det aldri er en bra ting når en aktør (i dette tilfellet Adobe) så til de grader er premissgiver for utviklingen. Så vi heier på underdogen, selv om han heter Microsoft, og noterer med glede at antall nedlastede plugins er på et svært anstendig nivå.

Mitt argument for å kalle meg en fan av Silverlight er at teknologien, ironisk nok, er mer transparent enn hva Flash er. Man kan lage Silverlightapplikasjoner i Microsoft Visual Studio og/eller Microsoft Expression Blend, men man kan også lage dem i en hvilken som helst teksteditor. Det siste er i praksis en kuriositet, bortsett fra at det også åpner muligheter for å generere XAML (koden bak den visuelle delen av en Silverlightapplikasjon) i andre programmeringsspråk enn de som vanligvis forbindes med Microsoft. Dette er interessant sett med åpen kildekode-øyne. Vi har laget Silverlight-snøfall i php, og bruker ofte Macbaserte editorer som f eks Coda til å manipulere XAML-koden direkte.

Da Silverlight med versjon 2 kvittet seg med javascript som motor for interaksjonen er man mer eller mindre tvunget over på Visual C#, som ikke er så ulikt Adobes ActionScript 3.0. Kanskje et steg i feil retning, eller er det bare jeg som holder igjen litt? Tør jeg, en svoren Mac-mann med designbakgrunn, å installere Visual Studio?

For noen uker siden åpnet muligheten seg til å ta steget og jeg kastet meg over bøker og nettressurser for å se om dette var noe jeg kunne tilegne meg. Jeg opplevde raskt at det var det. Som designer tvinges jeg til å tenke mer som en utvikler, men samtidig er det overraskende intuitivt å kombinere det visuelle med det tekniske. Jeg skal ikke si at jeg beveger meg like uanfektet i dette landskapet som jeg gjør i Adobes etterhvert velkjente suite, men jeg liker det jeg ser. Jeg inspireres til å tenke nytt, rett og slett som en effekt av at verktøyene er annerledes.

Det får meg til å tenke tilbake. Før Adobe ble eneleverandør fantes det f eks to tegneprogrammer. Noen sverget til Illustrator, andre til Freehand. Og noen brukte begge, avhengig av hva de skulle lage. Ulike verktøy snakker til ulike deler av vår kreativitet. Vi blir flinkere. Derfor ønsker jeg Silverlight lykke til. Og jobber ufortrødent videre, både i Expression Blend og i Flash.

Begynn med å lytte

De sosiale mediene er nettopp dét - sosiale. Det er ikke enda en kanal for å stille seg opp med megafon og rope budskapet sitt utover mengden i håp om at noen gidder å lytte. Så for å lykkes, lær å lytte selv først! Hva sies om deg, om merkevaren din og om konkurrentene dine? Bruk søkemotorer som search.twitter.com, Twingly bloggsøk, norske Kvasir og velkjente Google for å skaffe deg oversikt.

Vær aktiv!

Etter litt lytting på nett begynner det sikkert å krible litt i deg. Du har lyst til å svare, rette opp feil informasjon eller bare komme med noen morsomme betraktninger. Bra! Delta i samtalen. Still spørsmål, kommenter det andre skriver, del interessante eller morsomme lenker. Da vil andre se det interessant å følge med på deg også.

Finn de riktige nettstedene

Hvis det eneste verktøyet du har er en hammer, vil alle problemene dine snart se ut som spiker, sier et ordspråk. Sånn er det med sosiale medier også - det finnes ulike medier som når ulike målgrupper og der forskjellige temaer blir diskutert. Kanskje har du ingenting på Twitter å gjøre, fordi målgruppen din viser seg å diskutere på LinkedIn. Kanskje er forum som hardware.no, Kvinneguiden eller Lavkarbo.no mer relevant. (Og ja, det finnes et forum for det meste.) Finn ut hvem du vil snakke med og hva du vil snakke om, så kan du velge verktøy.

Twitter er som banken

Mange nybegynnere sliter med å se nytten i Twitter. Det kan framstå som en rekke meldinger om hva man har spist til middag i dag eller hvor mye forsinket bussene i Oslo er. Men gi det litt tid. Twitter er som en bank; du får ingen renter før du har satt inn noe. Finn relevante mennesker å følge, ikke døm Twitter etter førsteinntrykket, og bruk litt tid de første ukene på å forstå hvordan andre har nytte av Twitter. Vær aktiv, still spørsmål og be om tilbakemeldinger.

Finn relevante samtalepartnere

Hvis du ikke følger noen, finner du heller ikke ut hva som er interessant med Twitter. Let opp folk etter bransje med twellow.com, se etter Twitter-nick på blogger eller hjemmesider du følger, søk etter navnet til kjente folk i bransjen din. Det tar tid å finne den interessante porteføljen.

Skjønn språket

Det kan være vanskelig å forstå sosialmedie-språket. Særlig byr Twitter-terminologien på utfordringer for mange. Mye plukker du opp ved å følge med en stund, men for å forklare: En @-melding er en direkte, men offentlig synlig henvendelse fra en bruker til en annen. En direkte melding er en privat melding ingen andre kan se. RT betyr “re-tweet”, du videresender noe du synes er interessant og relevant å dele.

Snakk MED folk, ikke TIL dem

Sosiale medier er toveis kommunikasjonskanaler, ikke en enveis reklamekanal. Hold dialog. Svar på spørsmål. Vær tilgjengelig, til stede og til glede. Da får folk respekt for deg.

Finn balansen mellom fag og småprat

For mange er det vanskelig å finne ut hva man skal gjøre i sosiale medier. Skal man ta stilling til politiske spørsmål og delta i samfunnsdebatt? Skal man fortelle om hva man selv driver med? Skal man dele lenker til relevant informasjon? Skal man være morsom? Svaret er ja til alt sammen - i en passelig miks. Men ikke bli for privat. Kanskje kan du tenke på kontaktene dine i sosiale medier som kolleger - du vet om de er gift og har barn, men ikke om de har kranglet med partneren.

For mediene betyr dette at det i beste fall er naivt å tro at annonseinntektene skal fly i taket når landets økonomi kommer på plass. Kundene har fått ekstremt mange alternative kanaler og det finnes nå nesten ingen medier som ”er fredet” for denne situasjonen. Kun de kloke og beste vil få større vekst enn en normal inflasjonsstyrt utvikling.  Det gode gamle mediemarkedet kommer IKKE tilbake!

For annonsørene betyr dette at det er mulig å treffe målgruppene mye mer direkte, til en mer effektiv pris og med et mer målrettet budskap. Strengt tatt er det nå mulig å gjennomføre kampanjer uten store innkjøp av media eksterne medier. Mange merkevarer har en”pulleffekt” som bidrar til at kundene finner frem på nettet selv – veiene frem er mange i et utall kanaler. Kundeklubber, sosiale medier, diskusjonsgrupper, nettsider, bransjesider, WOM  osv osv.

Alt vil naturligvis ikke bli digitalt og mange kommunikasjonsoppgaver skal fortsatt løses i TV, avis, ukepresse – men de som ikke sorterer oppgavene, måler effekt eller forsøker nye veier risikerer å bli akterutseilt.  Mediefragmenteringen i sin videste forstand endrer rammene ikke bare i et kommunikasjons- og reklameperspektiv,  men endrer for mange hvordan man driver forretning. Lytt til ”værmeldingen”! Hvem gidder å fly rundt å besøke alle TV-butikkene nå man er fullt oppdatert vi nettet.  Den som ikke er våken må stå!

For rådgivningsmiljøene inne reklame og kommunikasjon som mediebyrå, reklamebyrå, design, PR , digital osv osv – vi  som ”liksom” burde forstå og ligge i front. For oss er det livsfarlig å tro at vi er i mål og at vi kan alt. Forandringer og endringer vil komme på løpende bånd. Mange kunder har selv verdifull innsikt og innlevelse i denne verdenen.

Det kan sammenlignes med skolen. I gamle dager var læreren altvitende og elevene var de som skulle belæres. Nå er elevene langt mer kunnskapsrike, og lærerrollen mer en tilrettelegger om hvordan lære, enn bare kunnskapsformidler. Jeg synes dette er en god analogi til kunde (elev) og byrå (lærer) i kommunikasjonsbransjen.

Resultatfokuset vil skaleres opp og det eneste som betyr noe en salg – slik må det bare være!! Vår oppgave er å bidra til at merkevarens kjennskap og utvikling ikke forsvinner i de superkorte perspektivene Foruten en merkevare eller et produkt som har en sterk/tydelig markedsposisjon er det ingen som finner veien frem.

Markedet kommer ikke tilbake – derfor er nå i 2009 mye vanskeligere, men også mye morsommereå jobbe med kommunikasjon og salg!

Brukt riktig gir sosiale medier en fantastisk mulighet til å bygge ekte relasjoner med ekte mennesker. Du kan bygge entusiasme rundt din kampanje, lære av dem som faktisk bruker produktene dine eller lytte til hva nettbefolkningen faktisk sier om deg.

Norge er i verdenstoppen når det gjelder nettbruk. Så hvem er brukerne? Alle! Nesten to millioner nordmenn er på Facebook. Nettby har over 800.000 medlemmer, gjennomsnittsalderen er på 20 år. Twitter og LinkedIn er relativt små nettverk i sammenheng, men har innflytelsesrike brukere som journalister og toppolitikere.

Samtidig er det mange farer og feller som lurer. Det har både store plateselskaper og uerfarne politikere fått erfare. Mange sier “bare hopp i det og prøv” - vi sier at alt bør starte med å lytte. Lytte til den store nettsamtalen. Først da klarer du identifisere dine egne målgrupper, finne ut hva de sier om deg eller konkurrenten og utvikle din kommunikasjons- eller markedsstrategi slik at den virkelig treffer.

Så ja, sosiale medier er høyst sannsynlig noe for deg. Fordi alle bruker det. Men også fordi det ikke er et uoversiktlig kaos, men noe man kan bruke høyst strategisk til å bli bedre. For kundene, for de ansatte og for deg selv.

Verdier
Med nettstedet forvalter du store verdier for bedriften. Alt fra direkte salg og kontakt med kunder til brukernes opplevelse av bedrift og merkevare. Det sier seg selv at dette må overvåkes. Men nettstedsmålinger kan også gi ny viten som en løpende undersøkelse av hva de er interesserte i og hvorfor de kommer - og eventuelt kommer tilbake og kjøper. Innhold og målinger bør tilpasses hverandre slik at vi kan måle og overvåke segmenter og tilpasse målingene til resten av marketingstrategien.

Fokus
Ett godt sted å starte er å ha klart for seg hva man vil fokusere på. Vi har laget en sjekkliste med “10 punkter for suksess“  for å forstå nettstedet bedre. En viktig del er å etablere felles forståelse for hva som skal rapporteres, hvor vi står i dag og hva som er målet. Det er mange potensielle mottakere i bedriften og de har ofte forskjellige interesser og kompetansenivåer.

Analyse vs. rapportering
Det er ofte litt uklart hva som kan/bør rapporteres rutinemessig og det som krever analyse. Med analyse mner vi for eksempel å studere en bestilingsprosess for å finne ut av frafall og avbrudte bestillinger. En Rapport på dette kan løpende vise hvor mange som faller av - men det trengs en Analyse for å se hvorfor og hvem.

Verfisering
En stor del av arbeidet med webanalyse er å verifisere tallene. Veldig ofte oppstår det tvil om tallene kan være riktige. Dersom man ikke kan si med 99% sikkerhet at det er riktige data er de verdiløse og rapportene dine mister troverdighet. En enkel måte å verifisere målingene er ofte å gjøre et besøk, et kjøp eller en handling, og kontrollere at du som bruker er målt og at alle steps i prosessen din er målt.

Implementering
Astrups medarbeidere har bakgrunn fra både mediebyråer og nettstedsutvikling. Det gjør oss i stand til å hjelpe kundene med å implementere måling og rapportering med fokus på forretningsmål og marketing. Rapporter og data må forståes av marketingavdelingen, men installasjon og oppsett må forståes av IT, utviklere og drift. Stadig mer avanserte nettsteder og mer og mer flash, ajax, video, og trafikk på tvers av domener, applikasjoner, forretningssystemer og eksterne tjenester som sosiale nettverk blir dette en større og større utfordring.

Den norske bokbransjen er samlet på vei inn i en helt ny verden der man nå jobber for en samlet løsning for å tilgjengeliggjøre norske bøker på en brukervennlig og enhetlig måte. Dette prosjektet er i regi av Den norske Bokdatabasen og er kalt Digital Distribusjonssentral (DDS). Men dette initiativet er langt fra det eneste. Elittera er et annet initiativ som er i gang med elektronisk innhold og bibliotekene jobber med tilsvarende løsninger for at folk skal kunne låne bøker elektronisk.  Innen året er omme vil norske forbrukere kunne både låne, leie eller kjøpe innhold fra flere løsninger.

Den største barrieren er nok her som i andre innholdsområder frykten for piratkopieringen. Alle innholdsbransjer har sett med skrekk på den historien musikkbransjen har gjennomlevd de siste 10 årene. Det avgjørende for bokbransjen er å tilgjengeliggjøre innholdet på en så brukervennlig måte som mulig til en pris som virker rimelig (eller skulle vi si rettferdig) i forbrukerens øyne. Dett må gjøres samtidig som man klarer å opprettholde en god nok sikkerhet for at opphavrettshaver og øvrige aktører i verdikjeden som tilfører en verdi får betalt for det de leverer til forbrukerne. Med andre ord en brukervennlig og rettferdig kopikontroll. På markedet i dag finnes mange muligheter, alt fra en meget stram linje som Amazon har lagt seg på med sin Kindle, til helt åpne e-bøker uten noen som helst kopikontroll. For tiden ser det ut til at bransjen ønsker å ta i bruke såkalte sosiale DRM løsninger. Det skal sikre optimal brukervennlighet samtidig som det skal ivareta rett betaling. Hva som blir de dominerende løsninger gjenstår å se. At en hel bransje er på full fart inn i den digitale sfære er hevet over tvil.

Uansett løsninger ift fysiske lesere, filformater og kopikontroll vil dagens aktører måtte finne nye måter å tilby denne type produkter til sine kunder. Dette vet alle som for eksempel har fulgt avisbransjen at ikke er lett. De har hatt mange år på seg til omstillinger, men langt de fleste sliter fortsatt å finne gode levedyktige konsepter for å finansiere godt og kvalitetssikret innhold på nettet. Etter min oppfatning finnes det bare en måte bokbransjen kan løse dette på og det er å gå mer offensivt til verks enn å bare sitte å se på at helt nye aktører tør gjøre det de etablerte aktører nøler med. Enten det gjelder forfattere, forlag eller bokhandel så man tørre å offensivt løse dette til forbrukerne beste. Det er ikke lett, men alternativet er verre. Da overlater man mye mer til piratene slik musikkbransjen gjorde og det blør de for nå. En slik situasjon er uholdbar for alle som lever av å skape innhold. Derfor er det med glede jeg registrer at både musikkbransjen og øvrige innholdsbransjer ser ut til å forstå at det må lages gode brukervennlige og kostnadseffektive løsninger som gir forbrukerne mulighet til å kjøpe digitalt innhold. Og at det endelig er kommet på den politiske agenda ift å ta en mye mer aktiv holdning til hvordan man skal løse et så viktig spørsmål som bærekraftige innholdsbransjer i en digital verden. Nå gjenstår det for bokbransjens del å lage løsningene basert på tilgjengelig teknologi og kompetanse om løsninger som tilfredsstiller forbrukerne.